Mange sensurerer bevisst sine profiler for at det ikke skal påvirke arbeidsforholdet.
Dette viser ferske tall fra den årlige arbeidslivsundersøkelsen «Kelly Global Workforce Index» gjennomført av rekrutteringsselskapet Kelly Services. Undersøkelsen omfatter 97 000 respondenter i 30 land, inkludert ca 1 600 i Norge.
I følge undersøkelsen skaffet flertallet av de spurte (28 %) sin siste jobb via rekrutteringsselskap, mens 23 % av respondentene sier de sikret jobben gjennom online stillingsannonser. 18 % sier de fikk direkte henvendelse fra sin nåværende arbeidsgiver og 13 % fikk tips via venner og bekjente. Kun 2 % sier de fikk jobb via sosiale medier.
Til tross for at en så lav prosentandel fikk sin nåværende jobb gjennom sosiale medier, sier 2 av 10 at de bruker nettverk som LinkedIn, Facebook og Twitter aktivt for å skaffe seg informasjon om og holde seg oppdatert på arbeidsmarkedet.
Undersøkelsen, som ble gjennomført i perioden oktober 2010 til januar 2011, viser generelt en høy aktivitet på sosiale medier, men også en frykt for at innhold på disse sidene skal kunne bli brukt mot dem i jobbsammenheng. Mer enn en tredjedel av de spurte innrømmer bevisst å redigere innholdet på sine sosiale nettverkssider for å unngå at dette skal bli trukket frem i en eventuell jobbsøkerprosess eller forfremmelse.
– Vi ser en klar trend på at bruken av sosiale medier blir mer og mer vanlig i jobbsøkerprosessen, bl.a. fordi man her kan spesifisere søket nøyaktig inn på den jobben man ønsker, og også den bedriften eller organisasjonen man vil jobbe i, sier Turid Momyr, adm. direktør i Kelly Services.
|
Adm. direktør Turid Momyr i Kelly Services. (Foto: Nils Petter Dale)
|
|
– Stadig flere arbeidsgivere bruker Facebook, Twitter, LinkedIn og ikke minst blogger når de skal sjekke bakgrunnen til dem som ansettes. Det er selvsagt derfor viktig å være aktiv og synlig i grupper som er innenfor relevante fag‐ eller interesseområder, men jeg anbefaler samtidig å ha et bevisst forhold til informasjonen som legges ut på nett, og dermed hvilke digitale spor man legger igjen, sier Momyr.
Resultater fra undersøkelsen i Norge:
• LinkedIn er helt klart den mest populære nettverkssiden for jobbsøk blant samtlige aldersgrupper i undersøkelsen. Hele 57 % i alderen 30‐47 år, 56 % i alderen 48‐65, og 47 % i alderen 18‐29 sier de foretrekker LinkedIn når de skal lete etter jobb.
• 18 % av respondentene sier de er bekymret for at innhold fra sosiale medier skal ha negativ innvirkning på deres karriere.
• 26 % av aldersgruppen 18‐29 år mener at det å være aktiv i sosiale medier er viktig for å sikre karriereutvikling. Til sammenligning sier 22 % av aldersgruppen 30‐47 og 19 % av aldersgruppen 48‐65 det samme.
• 36 % av respondentene sier arbeidsgiver har retningslinjer som styrer bruken av sosiale medier i arbeidstiden
• De mest aktive brukerne av sosiale medier til jobbsøking finner vi i Oslo (18 %), etterfulgt av Lillestrøm og Trondheim (16 %), og deretter Bergen og Stavanger (11 %)
Sammenlignet med mange andre land i undersøkelsen er det få i Norge som benytter sosiale medier til jobbsøking (15 %). Hele 49 % i Indonesia og 44 % i Sør‐Afrika at det benytter sosiale medier når de skal søke jobb.
I Skandinavia er bruken noe mer beskjeden, med henholdsvis 23 % i Danmark og 17 % i Sverige. Overraskende mange nordmenn (66 %) føler at det ikke er så viktig å være til stede i sosiale medier i jobbsøkersammenheng. Ellers i undersøkelsen er det kun i Puerto Rico (73 %), Frankrike (72 %), Portugal (71 %), UK (70 %) og Ungarn (68 %) hvor enda færre mener en slik tilstedeværelse er viktig.
Til tross for stadig stigende popularitet, bruker majoriteten (74 %) av de spurte under en time daglig på sosiale medier. 10 % bruker ikke noe tid i det hele tatt, og kun 16 % sier de bruker en time eller mer hver dag.
– Det er tydelig at sosiale nettverk har endret den tradisjonelle jobbsøkingen og måten folk engasjerer seg i samtaler rundt jobbmuligheter på. Det er blitt mye enklere å komme i kontakt med arbeidsgivere, og også med andre i samme situasjon som seg selv. Men – som ved enhver annen ny teknologi – man må lære seg både de positive og negative effektene, og selvsagt opptre fornuftig i sin tilstedeværelse i disse mediene, avslutter Momyr.
| 
