For noen år siden hørte jeg en historie som gjorde dypt inntrykk på meg og som jeg siden har fortalt i flere sammenhenger.
Legen gikk en tur langs elven. Plutselig hører han skrik om hjelp og ser en mann som holder på å drukne. Han kaster seg resolutt ut i elven og får mannen opp. I det han får mannen i sikkerhet hører han nye skrik om hjelp og nå ser han to mennesker som holder på å drukne. Han kaster seg på nytt ut i elven, får med masse strev begge opp og starter gjenopplivning. Så hører han nye skrik og ser ytterligere fire personer i elven. Han samler sine siste krefter og hopper igjen ut for å redde liv.
Legen gir alt – hva hadde skjedd om han sett opp og sett hva som forårsaket at alle disse menneskene holdt på å drukne i elven? Sett mannen som stod der oppe og dyttet forbigående uti elven?
Årsak – effekt
Hva tenkte du når du leste historien?
Er det ikke ofte slik virkeligheten utarter seg for oss? Vi strever og kaver og slukker branner uten å klare å løfte blikket og finne årsakene. Mitt favorittutrykk er at vi svømmer i detaljenes hav, og når vi kaver der er det ikke alltid lett å se hva som skjer på breddene langt der fremme.
Hvordan er det med deg? Jobber du med effekten eller leter du etter årsaken?
Sette på plaster? I CoachTeam opplever at stadig at vi blir bedt om å sette på et plaster fremfor at selskapet er villig til å finne ut av hva som forårsaker verket og gå i prosess. Vi har blitt flinkere til å si nei til denne type oppdrag. Hva gjør at et firma sier nei til oppdrag? Når vi får forespørsel om å komme inn på en 3 timers workshop med motivasjon som tema trigger dette oss umiddelbart positivt. Når vi ved nærmere ettersyn finner ut av at selskapet nylig har skiftet eiere, hatt store endringer og har masse frustrasjon internt, blir det et mega lite plaster vi blir bedt om å sette på i løpet av 3 timer og det spørs om det ikke vil provosere og skape mere verk enn å gjøre godt.
Vi stiller nå derfor kundene flere spørsmål i forkant og spesielt hva de ønsker å oppnå med workshopen. Dessverre kan ikke coachene i CoachTeam trylle – sette plaster på såret, blåse og så er alt bra igjen.
Det vi derimot kan og det vi er gode på er å så frø, starte prosesser, stille de gode og til tider ubehagelige spørsmål, som gjør at firmaene ser hva som skal iverksettes av tiltak.
Prosess – er det farli’ det?
Ludvik fra Flåklypa er redd for det meste. Allikevel går han igjen og igjen inn i situasjonene og kommer ut igjen med livet i behold. Vi snakker om prosesser og når det kommer til stykket er alt en prosess så hvorfor er vi ofte så skeptiske til å gå inn i en? Mange er de coacher som har benyttet seg av det tradisjonelle spørsmålet ovenfor sine kunder; hva er det værste som kan skje??
Ved å stille dette spørsmålet vil vedkommende stille seg selv utenfor situasjonen/se seg selv eller bedriften utenifra, nettopp for å kunne å reflektere over sin egen situasjon (komme seg ut av detaljenes hav og se det hele ovenifra/utenifra). Når situasjonen har blitt sett utenifra er det lettere å se at noe må gjøres for deretter å finne tiltak, altså sette igang en prosess.
Positive drivere som skaper motivasjon
Det som driver og motiverer oss mennesker er å hver dag gjøre noe vi er gode på/liker å gjøre, noe vi brenner for. Vi trenger å oppleve at vi utvikler oss og får brukt de talentene vi har, samt utviklet nye. Vi trenger å vite hva vi skal ha fokus på og ha de ressursene som trengs til å kunne gjøre dette. Og ikke minst vi å bli vist omsorg og få ros for hvem vi er og hva vi gjør.
Når vi i tillegg opplever at våre egne verdier er i samsvar med bedriftens, ja da skapes det en unik kultur som ikke kan kopieres. De aller fleste produkter og tjenester kan i dag kopieres, det kan ikke human kapital eller alle de ressursfylte menneskene som finnes rundt om i bedriftene.
Det er her fremtidens konkurransefortrinn ligger, nemlig det å skape en bedriftskultur som mennesker ønsker å være en del av, eller som Robert Dilts uttrykker det ”In the future the winners in business are those companies/leaders who are able to create a world in which people want to belong!”
Etter å ha jobbet flere år med næringslivet er vi forundret over at så få næringslivledere/bedrifter ikke ser dette, eller kanskje ikke vil se det? Nettopp fordi det krever noe å gå inn i en slik prosess; -det koster å være ærlig og å se menneskers potensiale og behov fremfor å sette plaster på såret!
Likevel, noen organisasjoner evner og ser verdien av dette, dvs de har forankret verdibasert ledelse gjennom hele organisasjonen, og når dette er på plass har medarbeiderne masse energi å tilby sin arbeidsplass/bedrift. Disse organisasjonene overlever endringer i markedsforhold. Ledelsen og medarbeiderne vet hvem de er og hva de står for og ikke minst hvor de skal (mål) og hvordan de kommer dit (strategier).
Hvordan er det i din organsisasjon? Hvem er dere? Hva står dere for? Hvor skal dere i forhold til mål? Og hvordan kommer dere dit?
I endringsprosesser og omstilling er det flere av disse positive driverne som ikke blir opprettholdt, og kanskje er de ikke på plass selv om det ikke har vært endringer hos dere i det siste?
Hva kommer du da til å gjøre? Sette på et plaster i fine farger eller tørre å gå inn i prosessen og gjøre noe med situasjonen?
| 
